Luftforurensing og ILD: Luft er mer enn vi kan se

Ettersom du leser denne artikkelen, er det rimelig stor sjanse for at du puster akkurat nå. Selv uten at du merker det, trekker du inn luften rundt deg. Luften lukter (forhåpentligvis) ikke, den er fargeløs og ser sannsynligvis ganske tom ut. Den er imidlertid full av forskjellige partikler som er usynlige for det blotte øye. Disse partiklene kan være tegn på luftforurensing, og de settes stadig oftere i sammenheng med flere sykdommer, inkludert astma, KOLS, kardiovaskulære sykdommer og lungekreft. I det siste har det kommet fram at eksponering for luftforurensing også er en risikofaktor for ILD.

Om du bor i midt i byen eller på landsbygda, er luften rundt deg full av forskjellige gasser og partikler. Og selv om vi trenger oksygenet for å overleve, er det ikke oksygen det er mest av i luften. Den utgjør omtrent 21 % av den vanlige luften rundt deg. Det er desidert mest nitrogen i luften. Nitrogenet utgjør 78 %. Da gjenstår bare cirka 1 % av luften. Den består av flere forskjellige gasser, som argon, karbondioksid, neon, metan, helium, krypton, hydrogen, xenon, ozon og nitrogendioksid. Luften inneholder også en varierende mengde vanndamp, avhengig av temperaturen i luften.

Partikkelstoffer

Det er en kompleks blanding av stoffer i luften, med elementer i mange forskjellige størrelser

Bortsett fra gassene består luften rundt deg (eller omgivelsesluften) også av forskjellige partikler som svever rundt i luften, usynlige for det blotte øye. Disse partiklene kan være naturlige, som pollen, havsalt (når saltvann fordamper) eller sandstøv (som vinden kan frakte helt fra Sahara til de nordlige delene av Europa). Men dersom du lever i byområdene, er sjansen stor for at luften rundt deg er påvirket av partikler som ikke har oppstått naturlig – partikler som har oppstått på grunn av menneskelig aktivitet. Det fører til luftforurensing. Luftforurensingen består av en blanding forskjellige elementer, som partikkelstoffer, nitrogendioksid, svoveldioksid, svartrøyk og ozon (se Boks 1) ^1,2 Partikkelstoffene, ozonkonsentrasjonen på bakkenivå og nitrogendioksidet er de faktorene vi forbinder mest med lungesykdommer.³ Ifølge dr. Frans de Jongh (spesialist på lungefysiologi, og universitetslektor ved universitetet i Twente, Nederland) er partikkelstoffer særlig skadelig for lungene. «Det er en kompleks blanding av stoffer i luften, med elementer i mange forskjellige størrelser. Luften inneholder en mengde forskjellige stoffer, som salt og sand, men også partikler fra dieseleksos eller tungmetaller. Jo mindre partiklene er, jo dypere kan de trekkes ned i lungene og forårsake desto større helseproblemer. De mest helseskadelige partiklene har en diameter på 10 mikrometer eller mindre.» Som du ser i Figur 1, er 10 mikrometer omtrent fem ganger mindre enn et hårstrå.

Kilde: https://www.epa.gov/pm-pollution/particulate-matter-pm-basics#PM

Kilder til luftforurensing

«Luftforurensing i byområder forårsakes av både mobile kilder, som vei- og lufttrafikk, eller stasjonære kilder, som industri. Husholdningene bidrar også til luftforurensing, for eksempel ved å fyre med ved til matlaging og oppvarming,» forklarer de Jongh. Men det betyr ikke nødvendigvis at du puster inn ren luft dersom du bor på landsbygda. Partikkelstoffer dannes også ved intens gårdsdrift med husdyrhold, og de kan stamme fra et av nabolandene.¹ Det er imidlertid ikke all luftforurensing som skyldes menneskelig aktivitet. Som nevnt tidligere, er luftkvaliteten i noen land i stor grad forbundet med støvstormer, spesielt i regioner med nærhet til ørken.⁴ Også været (og spesielt vindretningen) har stor betydning for luftforurensingen. Avhengig av retningen kan vinden blåse forurensing ut av eller inn til bestemte områder. Regn fører derimot til at partiklene utfelles, og renser luften.

Renest luft i verden

Verdens helseorganisasjon (WHO) har en database med målinger av luftkvaliteten i, hovedsakelig, byer.⁴ Organisasjonen har beregnet at 92 % av befolkningen i verden bor på steder med luftforurensing. I Boks 2 finner du mer informasjon om hvordan luftkvaliteten måles.

Byer i India, Saudi-Arabia og Kina utgjør mesteparten av den øverste delen av listen for verdens mest forurensede byer (se Boks 3).⁶ Det er imidlertid ikke alle byene som samler informasjon eller registrerer forurensingen i omgivelsesluften, blant annet noen av byene som antas å være mest forurenset.⁴ Områdene i verden som har renest luft, finner vi i USA og Nord-Europa (se Boks 4).⁶

I WHOs interaktive kart over luftforurensing kan du sjekke luftkvaliteten der du bor: http://maps.who.int/airpollution (se også Figur 2).

Kilde: http://maps.who.int/airpollution/.

Helsemessige konsekvenser

Forholdet mellom forurenset omgivelsesluft og ILD har først i det siste blitt mer klarlagt. de Jongh: «Vi tror nå at luftforurensing spiller en rolle for hvordan denne sykdommen utvikles og forverres.» Det er dessverre mye vi enda ikke vet. Han fortsetter: «Vi vet at, når det gjelder ILD, er det stort sett de minste partiklene som skader lungevevet. De fleste PM₁₀-partiklene kommer ikke en gang ned i lungene. Med den hastigheten de pustes inn, lander de bak i halsen, før de svelges og havner i magen. Mindre partikler, spesielt de som er på 3 mikrometer og mindre, når lungene, og der kan de ha negativ virkning på lungevevet.» Men det er ikke alle som påvirkes av disse partiklene på samme måte. «Når det gjelder rengjøringen av partiklene som settes fast i vevet, spiller den individuelle genetiske eller immunologiske profilen en viktig rolle. Det betyr at noen mennesker er født med egenskaper som gjør at de enkelt rengjør etter partiklene som pustes inn. Kroppen bryter dem ned etter at de er eliminert. For andre virker ikke denne mekanismen like godt. Vi vet dessverre ikke enda hvem som har den fordelaktige genetiske profilen, og hvem som ikke har den,» sier de Jongh.

Trene utendørs

Altså, det viktigste du kan gjøre ved ILD for å unngå skadevirkningene fra luftforurensingen, er å sørge for å puste inn så lite som mulig av de skadelige partiklene. Det er ikke et veldig realistisk alternativ å flytte til en del av verden med lite luftforurensing. De fleste kildene til utendørs luftforurensing ligger utenfor vår kontroll og krever tiltak fra byene og beslutningstakerne innen transportsektoren, sektoren for håndtering av energiavfall, bygningsindustrien og i landbruket.⁴ Ved lungesykdommer som astma og KOLS, er det ganske åpenbart hvordan pasientene kan minske eksponeringen for irriterende stoffer, f.eks. ved å holde det rent hjemme og å slutte å røyke. Men når det gjelder ILD, er det ikke like åpenbart. de Jongh: «Det er viktig å holde hjemmet og arbeidsstedet så rent for forurensende partikler som mulig. Det hjelper å bruke filtre til å rense luften, men virkningen er ganske begrenset, ettersom det er de minste partiklene, som ikke fanges opp av filtrene, som har mest betydning når det gjelder ILD.» Men er det best å holde seg innendørs hele tiden for å unngå luftforurensing? de Jongh tror ikke det: «Jeg anbefaler ikke at ILD-pasienter holder seg innendørs. Når du for eksempel går ut for å trene, puster du riktignok inn flere partikler. Men helsegevinsten ved trening veier opp de negative effektene ved å være inne og ikke gjøre noe.»