Lungefunksjon lungefibrose - Belung Magazine
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre nettleseropplevelsen din. Ved å bruke dette nettstedet, godtar du deres bruk Ok, jeg er enig Nei, gi meg mer info

Se andre utgaver

«Pust ut så hardt du kan» – en smugtitt inn på kontoret til lungefunksjonsteknikeren

Som ILD-pasient, kjenner du sikkert lungefunksjonstestene. Du har kanskje blåst så hardt du kan inn i et apparat, slik at teknikeren kan si noe om lungeytelsen din utfra det som vises på dataskjermen. Men hva skjer egentlig når du blåser inn i den maskinen? Og hva handler de mystiske grafene som viser resultatene dine, egentlig om? I denne artikkelen ser vi nærmere på testing av lungefunksjon ved å kikke over skuldrene på en av fagfolkene. 

pulmonary_function_technologist_Anita_JansenFor at de skal kunne utrede lungefunksjonen din skikkelig, trenger lungespesialistene så mye informasjon som mulig. Mye av denne informasjonen får de fra lungefunksjonsteknikerne. I forbindelse med denne artikkelen, besøkte BELUNG Anita Jansen, en lungefunksjonstekniker fra Nederland. 

Anita bruker mye tid på å teste lungefunksjonen til pasientene, for eksempel i forbindelse med interstitiell lungesykdom (ILD)

«Jeg begynte å utdanne meg til lungefunksjonstekniker i 1996,» forteller Anita. «Jeg ble ansatt ved dette sykehuset da jeg holdt på med tredje studieår, og jeg har jobbet her siden.» Som lungefunksjonstekniker, tilbringer Anita mye tid på å teste lungefunksjonen til pasientene, for eksempel i forbindelse med interstitiell lungesykdom (ILD).

«Dagens første to pasienter kommer for å utføre en spirometri,» forklarer Anita. «Denne testen kan også kalles en flow-volum-kurve.» Det første Anita gjør, etter at hun har ønsket den første pasienten velkommen og forklart hvorfor den nysgjerrige journalisten er på kontoret hennes, er å måle personens høyde og vekt: «Vi ønsker å standardisere testingen. Når vi kjenner pasientens alder, kjønn, høyde og vekt, vet vi sånn omtrent hva pasientens normale lungefunksjon bør være. En 75 år gammel kvinne på 50 kg har en annen lungekapasitet enn en 40 år gammel mann på 90 kg, uavhengig av eventuell sykdom.»

Etter å ha målt høyde og vekt, spør Anita pasienten om det foreligger noen medisinske tilstander hun bør vite om. «Jeg må være sikker på at pasienten er frisk nok for testene,» forklarer Anita. «Dersom for eksempel pasienten nylig har gjennomgått en operasjon, kan det være for risikabelt å gjennomføre enkelte av testene.» Når Anita har spurt om pasienten har tatt medisinene sine i dag (siden det kan virke inn på resultatene), utføres testen.

Blåserør

SpirometerNå kommer spirometeret på banen. Apparatet likner et blåserør som er koblet til en liten kran.

Først fjerner Anita plasten fra et nytt munnstykke. Deretter kobler hun munnstykket til blåserøret. «Noe av det du kan måle med spirometeret, er mengden luft som lungene puster inn og ut,» forklarer Anita. «Av hygieniske grunner får hver av pasientene et eget munnstykke. Det kastes etter testingen er gjennomført.»

Anita ber pasienten om å puste normalt en liten stund. Dernest blir pasienten stimulert til å puste så dypt inn hun klarer, og deretter puste så hardt ut som mulig, så lenge som mulig, aller helst i minst seks sekunder. Testen avsluttes deretter med rask inhalering. Mens pasienten prøver å følge rettledningen fra Anita etter beste evne, viser grafene på dataskjermen resultatet av innsatsen. «Spirometeret inkluderer en sensor,» forklarer Anita. «Sensoren måler luften som pustes inn og ut av lungene, og overfører informasjonen til digitale grafer.» På dataskjermen ser vi to forskjellige grafer. «Disse kalles spirogrammer,» sier Anita. «Den øverste grafen er en volum-tid-kurve. Volumet vises langs den loddrette aksen, og tiden vises langs den vannrette aksen. Den andre er en flow-volum-kurve som angir luftstrømshastigheten på den loddrette aksen, og det totale volumet som er pustet inn eller ut, på den vannrette aksen.» (Se bildet)

no-spirometer-airflow-belung-magazine Flow-volum-kurve. Den krappe oppadgående streken viser at luften presses ut av lungene, og videre pustes luften rolig ut. Deretter vises innpusten under den vannrette linjen. Kilde: Wikipedia

Anita forklarer pasienten at hun trenger tre gode grafer for å være sikker på at målingen er så pålitelig som mulig. «Deretter sender jeg umiddelbart funnene fra testen over til lungespesialisten,» sier Anita. «Etter at pasienten er ferdig her, besøker hun til legen. Legen vurderer funnene og diskuterer dem med pasienten.»

Når legen mottar grafene, kan han gjøre en vurdering av lungefunksjonen til pasienten. Dersom for eksempel pasienten har IPF, er kurven i flow-volum-kurven smalere. Det er fordi fibrosen bidrar til at lungevolumene minker (se bildet). Samtidig er luftstrømmen større enn ved et «normalt» spirogram, ettersom fibrosen også fører til at lungene holdes åpne lenger. 

no-spirometer-flow-volume-belung-magazine Eksempel på mulig flow-volum-kurve for IPF-pasient. Kurven er smalnet og volumet er større på grunn av fibrosen i lungene. Kilde: Medix Publishers

Gassdiffusjon

Etter at Anita har hatt to pasienter inne for spirometri, treffer hun en pasient som skal utføre en diffusjonstest. «Med diffusjonstesten måler vi hvor godt gassen tas opp i blodet gjennom lungeblærene,» forklarer Anita. Når du puster inn luft, går oksygenet fra de minste delene av lungene, gjennom en tynn membran og inn i blodomløpet. Denne prosessen kan imidlertid svekkes, for eksempel dersom membranen er fortykket, slik situasjonen er med ILD. Vi bruker det samme apparatet til denne testen, men nå åpner jeg en skyvemekanisme, slik at når pasienten puster inn, puster hun inn gassene fra den sylinderen der.» Det står faktisk en gassylinder mot veggen på kontoret. Den er koblet til apparatet med slanger, nesten som dykkertanken er koblet til dykkeren. Anita informerer om at gasstanken inneholder to typer gass: karbonmonoksid og metan.

«Først ber jeg pasienten om å blåse ut så mye luft som hun klarer,» forteller Anita. «Deretter puster hun inn så mye av gassblandingen fra sylinderen som hun makter, holder gassen i lungene i omtrent ti sekunder, og puster ut.» Slik fungerer testen: Én av gassene tas opp i blodet (karbonmonoksidet), men ikke den andre (metanet). Ved å sammenligne hvor mye av gassene som pustes ut, kan Anita bestemme hvor godt karbonmonoksidet har diffundert fra lungene og inn i blodet. Den neste testen Anita viser oss, er litt lettere å forstå: Det er den såkalte «gåtesten».

Seks minutters gange

Sammen med en blid, eldre pasient går vi til en av de tomme korridorene på sykehuset. Her lager Anita en bane med kjegler, og fester et pulsoksymeter til en av pasientens fingre. «Med dette apparatet kan vi måle hjerteslagene og oksygenmetningen i blodet,» forklarer Anita. «Gåtesten gir oss informasjon om hvor langt pasienten går og metningsreduksjonen i blodet. Deretter tolker vi den informasjonen som evnen pasienten har til å utføre daglige aktiviteter. Vi bruker også testen til å overvåke de medisinske inngrepene legen utfører.»

Legen kan for eksempel ha foreskrevet antifibrotiske legemidler til behandlingen av IPF. Legemiddelet kan redusere sykdomsprogresjonen når det gjelder lungefunksjonen til pasienter med IPF. Når legen har foreskrevet legemiddelet, vil han selvfølgelig vite om lungefunksjonen til pasienten med IPF faktisk er stabilisert. Gåtesten kan brukes til å undersøke dette. Som en del av testen, må pasienten gå rundt i seks minutter på et flatt underlag. «Før og etter testen spør vi pasienten hvordan han opplever kortpustetheten. Det gir oss informasjon om hvordan lungene reagerer på trening.»

Body-boks

BodyboxNår pasienten fra gåtesten er tilbake på venterommet for en velfortjent pause, viser Anita oss en annen type test. «Dette kalles body-boksen,» forteller hun mens hun peker på noe som ligner en telefonboks med en stol inni.

«Med body-boksen kan du måle hvorvidt pasientene har begrenset lungefunksjon.» Når du bruker body-boksen til testingen, plasseres pasienten i det forseglede kammeret. Tanken bak innretningen er at mens lungene utvides, reduseres trykket i lungene. Det fører igjen til at trykket i boksen øker, ettersom det er et lukket system. Med denne mekanismen kan teknikeren måle den såkalte funksjonelle residualkapasiteten (FRC) i lungene.

Etter denne forklaringen er konsultasjonen med pasientene overstått. «Jeg liker virkelig jobben min,» sier Anita mens vi drikker kaffe og snakker om livet som lungefunksjonstekniker. «Jeg ønsket å jobbe med mennesker og med teknologi. Lungefunksjonstesting viste seg å være en utmerket kombinasjon av de elementene.» Selv om Anita later til å være en selvsikker og rolig fagperson, vedgår hun at det ikke alltid har gått like greit. «Da jeg begynte med denne typen arbeid, ble jeg litt satt ut av hvor åndeløs man kan bli. Jeg syntes det var vanskelig å få personene til å puste ut over lengre tid når vi utførte spirometri, og når jeg så at de åpenbart hadde vanskelig for det.»

Jeg får jobbe med mennesker og teknologi. Så hvordan kan jeg unngå å like det?

Men etterhvert som Anita fikk mer erfaring, vokste hun med oppgavene. «Jeg syns det er lettere nå. Delvis fordi aldersforskjellen mellom meg og pasientene er mindre. Når du er 22, lurer sikkert pasientene på om den unge bedreviteren egentlig vet hva hun ber dem om. Anita syns hun har en veldig engasjerende jobb. «Noe av det beste med jobben er at alle pasientene er forskjellige. Alle trenger en egen tilnærming. På denne måten får jeg en blanding av varierte aktiviteter og rutineaktiviteter. Og jeg får jobbe med mennesker og teknologi. Så hvordan kan jeg unngå å like det?» avslutter Anita muntert. 


Boehringer Ingelheim Norway KS | Postboks 405, 1373 Asker | Tlf: 66 76 13 00
zinccode