pusten lungefibrose - Belung Magazine
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre nettleseropplevelsen din. Ved å bruke dette nettstedet, godtar du deres bruk Ok, jeg er enig Nei, gi meg mer info

Se andre utgaver

Hva skjer når du puster?

Selv uten at du legger merke til det, er det noe du vanligvis gjør tolv til atten ganger i minuttet: du puster. Når du hviler, puster du inn og ut rundt åtte liter med luft hvert eneste minutt. Under hard trening kan dette volumet øke til imponerende hundre liter med luft per minutt – eller til og med enda mer! Pusten er egentlig en veldig omfattende prosess. Så hva skjer egentlig med luften du puster inn? Og hvorfor blir man kortpustet når man lider av sykdommer som interstitiell lungesykdom (ILD)?

Når vi snakker om luftveiene, tenker de fleste først og fremst på lungene. Men luftveiene er mye mer enn som så: De inkluderer alle delene av kroppen som luften vi puster inn og ut, går gjennom. Luftveiene går med andre ord fra nesen og munnen og ned i luftrøret (trachea), som deles opp i to bronkier (se Figur 1). Bronkiene fortsetter videre inn i den venstre og høyre lungen. Der deles de ytterligere opp i små grener som vi kaller bronkioler. Disse leder luften inn i små luftblærer – alveolene. Lungene består av et svamplignende vev som er svært sårbart. Derfor beskyttes lungene av ribbena. Den venstre lungen er faktisk litt mindre enn den høyre, ettersom den gir plass til hjertet

no-lungs-belung-magazine

Små luftblærer

Så la oss, billedlig talt, ta en titt på luften. Luften vi puster, består av en blanding med aller mest nitrogen (rundt 78 %), oksygen og litt karbondioksid og noen andre gasser. Nitrogen er en inaktiv gass og har bortimot ingen innvirkning på pusten vår. Vi bruker imidlertid oksygenet, og vi produserer karbondioksid. Luften vi puster inn, består av 21 % oksygen og 0,03 % karbondioksid. I luften vi puster ut, er sammensetningen endret til omtrent 16 % oksygen og 5,6 % karbondioksid. Det betyr at kroppen bruker omlag 5 % av oksygenet fra luften og produserer karbondioksid som skilles ut. Men hvordan fungerer dette? Når du puster inn, strømmer luften fra nesen eller munnen gjennom luftrøret, bronkiene og bronkiolene til den kommer til alveolene. Alveolene ligner små druelignende strukturer og består av små luftblærer. Og det finnes mange av disse luftblærene i lungene: Vi har flere hundre millioner av dem, og den totale overflaten deres er cirka femti til hundre kvadratmeter. Det er like mye som den ene siden av tennisbanen! I alveoleveggene finner vi en type vev vi kaller interstitium. Alveolene er omkranset av små blodkar. Disse kaller vi kapillærer. De danner et slags nett rundt hver av luftblærene. Oksygenet i luften du puster inn, går gjennom alveoleveggene og interstitium og inn i disse små blodkarene (se Figur 2). Når det kommer inn i blodet, tas oksygenet opp av de røde blodcellene og fraktes rundt i hele kroppen, der cellene våre bruker det. Når cellene har forbrukt oksygenet, produserer de karbondioksid. Dette avfallsproduktet går motsatt retning i forhold til oksygenet: Når det slippes ut i blodstrømmen, fraktes det til lungene. Der går det fra kapillærblodet til luftblærene før det til slutt pustes ut.

no-tiny-airsacs-belung-magazine

Respirasjon

Konsentrasjonen av karbondioksid i alveolene er en viktig trigger for respirasjon. Når denne konsentrasjonen når et visst nivå, sendes det et signal til hjernen. Deretter sender hjernen et signal til mellomgulvet og brystmuskulaturen, noe som får deg til å puste inn. Innpusten er en aktiv prosess. Det betyr at musklene dine arbeider aktivt for å gjøre brysthulen større. Når du puster rolig inn, strammes mellomgulvet, noe som fører til at brysthulen (og lungene) utvides. Resultatet er at luften strømmer inn i lungene, se Figur 3. 

no-respiration-belung-magazine Figur 3. Puste inn. Når mellomgulvet strammes, utvides brysthulen og lungene (pilene). Dermed går lufttrykket inne i lungene ned (–), og luften strømmer inn (+).

Puste inn

Dette har å gjøre med at lufttrykket blir lavere inne i lungene når de utvides, noe som fører til at luften strømmer inn. Når du puster tungt, for eksempel når du trener, eller når det er vanskelig for deg å puste, jobber flere muskler rundt brystkassen sammen med mellomgulvet for å utvide brystkassen enda mer. Utpusten er derimot en passiv prosess. Når du puster rolig, sørger elastisiteten i lungene for at lungene og brysthulen «spretter» tilbake til den opprinnelige størrelsen. Se for deg at du drar i en gummistrikk: Når du slipper gummistrikken, bidrar de elastiske fibrene til at strikken går tilbake til den opprinnelige formen og størrelsen. På denne måten presses luften ut av lungene. Når du presser luften hardt ut, bidrar noen av musklene rundt brystkassen til at størrelsen på brysthulen reduseres ytterligere.

Stive lunger

Så hva er det som går galt i lungene dersom du har ILD? Ved ILD er det arrdannelse i interstitium rundt alveolene, og vevet har blitt tykkere. Det gjør det vanskelig for oksygenet å gå over i kapillærene. På grunn av arrvevet mister lungene også elastisiteten, og de blir stive og vanskelige å utvide når du puster inn. For å si det bokstavelig holder stive lunger mindre luft enn normale, friske lunger. Stivheten bidrar til at lungene har mindre kapasitet å fylle opp. Denne lave lungekapasiteten, sammen med hvor vanskelig det er for oksygenet å passere gjennom det arrete og fortykkede interstitiumet, fører til kortpustethet. For å gjøre situasjonen enda verre dannes det mer arrvev over tid. Det betyr at lungene kan bli enda stivere, og oppfyllingskapasiteten i lungene blir enda lavere, og det blir enda mindre mengder oksygen som kan nå blodet. Hvor fort denne prosessen foregår, varierer fra person til person.1

Kortpustethet

Du kan sikkert forestille deg at lungene, når de er stive og ikke kan nå oppfyllingskapasiteten, gjør at du føler deg kortpustet. Og at når oksygenet har problemer med å nå blodomløpet, bidrar det til at du puster enda tyngre. Denne kortpustetheten, på grunn av at oksygennivåene i blodet er reduserte, skyldes en ufrivillig reaksjon i hjernen. Hjernen reagerer på at karbondioksidnivået øker, og oksygennivået går ned. Nervene fortsetter å signalisere til lungene om at de må arbeide hardere, men på grunn av ILD-en klarer ikke lungene dine å overholde dette. Som pasient er du klar over denne manglende balansen mellom det lungene dine blir bedt om å gjøre, samtidig som at innsatsen til lungene ikke er tilstrekkelig. Dermed øker opplevelsen din av å ikke få nok luft.2 Når det i tillegg er vanskeligere for deg å puste, bidrar selve pusteprosessen til at du bruker mer oksygen, selv når du hviler. Alt dette bidrar til at du puster raskere og mer overfladisk, og det blir bare verre når du trener.

Det finnes dessverre ingen effektiv behandling for kortpustetheten man opplever i forbindelse med ILD. Du kan imidlertid ha fordel av å delta i støttegrupper for pasienter eller lungerehabiliteringsprogrammer. Der kan du lære hvordan du forbedrer energinivået og reduserer kortpustetheten, i tillegg til at du får hverdagslige, praktiske råd for hvordan du holder oksygennivået så høyt som mulig. Det kan ha en positiv effekt på livskvaliteten din, og kan til syvende og sist bidra til at du opplever å ha mer kontroll over sykdommen.3

Referanser:
1. O’Donnell DE, Neder JA, Harle I, et al. Chronic breathlessness in patients with idiopathic pulmonary fibrose: a major challenge for caregivers. Expert Rev Respir Med 2016;10:1295–1303.
2. https://www.thoracic.org/patients/patient-resources/resources/idiopathic-pulmonary-fibrosis.pdf; åpnet juni 2017.
3. Duck A, Pigram L, Errhalt P, et al. IPF Care: a support program for patients with idiopathic pulmonary fibrosis treated with pirfenidone in Europe. Adv Ther 2015;32:87–107.

 

Boehringer Ingelheim Norway KS | Postboks 405, 1373 Asker | Tlf: 66 76 13 00
zinccode